Ikkyoku

Slik gjør du det

Kataen er svært fysisk og gjennomteknisk, med særlig vekt på nanbudos grunnstillinger – zenkutsu dachi, kakato dachi, shuko dachi og neko ashi dachi – og på overkroppens teknikker i angrep som i forsvar. Og framfor alt på hvordan tsuki utføres i ikite: gjøres den bakre armen feil, kommer nanbudokaen aldri til å strekke den ut.

Den er en sterk kata, med faste stillinger og mye trykk, der angrep og forsvar kommer med fart og kraft. Det gjør den ikke til en rask kata, og du skal ikke løpe gjennom den: hver handling er rask fordi den starter i go no sen, et forsvar som svar på et angrep og så motangrepet, så angrepene følger som regel etter et forsvar. Kataen har zenkutsu dachi seks ganger, kakato dachi seks, neko ashi dachi tre og shiko dachi ni, og to kokutsu dachi preget av vendingen i hoftene. Blant teknikkene er fire tenshin jodan uke, én tenshin gedan barai helt til slutt som en form for zanshin, nanbu tsuki i fem former – oi, gyaku, choku, yoko og jun – tre kaiten tsuki jodan, doble blokker som manji uke og kakiwake uke, og to oi mae geri. Mange vendinger, noen med ryggen først, binder stilling og teknikk sammen og trener framfor alt balansen.

Pusten er yo-ibuki gjennom nesten hele kataen: rask innpust gjennom nesen ned i hara, og lang, hørbar utpust med hele kroppen spent, tjueto ganger i alt. Bare de tre pustene i presentasjonen og hilsenene tas i nogare.

De vanligste feilene: å starte sterkt og vise tydelig tretthet mot slutten, når pusten ikke følger teknikkene; å forhaste kataen, så stillingene mister formen og handlingene ikke blir fullført; å trampe inn i stillingene, en bakre hæl som spretter, å heve tyngdepunktet i forflytninger og vendinger, et blikk som vandrer, å miste kataens linje etter en vending, og en pust så høylytt at den gir falsk kime.

Hva den er til

Teknisk trener kataen dette: å forstå all kihon den inneholder, å samordne over- og underkroppen med pusten, en første tilnærming til kampstrategi og bunkai på kort, middels og lang avstand, rytmeskifter, kime og bevissthet om zanshin, doble teknikker og kjeder av dem, og en første kontakt med ma-ai. Fysisk er den krevende: kondisjon, sterke bein fra lave stillinger og kraft i overkroppen. Mentalt er den blant kataene som best former utøveren – utholdenhet, å komme forbi tretthet og frykt, og å gjøre hver teknikk til sin egen, så den kommer uten å tenke.

Bunkai – anvendelsene

UMS Dojo forklarer sin bunkai over tre filmer, på fransk. I den ene er angrepet en chudan tsuki, møtt med teisho og uchi uke; så et grep, et slag mot skulderen under framrykket og ett mot ansiktet, en lås som tar kontroll, og et steg bakover med lås i skulderen. I den neste holder neko ashi dachi avstanden: en mae geri, en tsuki som blokkeres og avledes, og mot den neste awase uke, der armen avleder angrepet mens du slår i samme øyeblikk; det siste angrepet kommer chudan og blokkeres med soto uke. I den siste får et slag inn i albuen motstanderen til å slippe et grep. Det virker mot dette grepet; mot den andre armen bøyer armen seg, og du kan få et slag.

Nanbudo dojo Heiwas utvalg, delvis forklart på engelsk, viser hvordan makkeren føres ned til slutt i en av anvendelsene: hold presset hele veien og vær stram, og sett deg ned på kneet. På vei ned er kroppen sterk og hodet går mot makkerens senter, og makkeren går ned med deg.

I former og øvelser

Ikkyoku regnes som den øverste av grunnkataene og den første av de høyere. Noen skoler setter den foran Nanbu Shodan og til og med Nidan og lærer den bort som den første kataen, fordi den samler grunnstillingene, de grunnleggende forflytningene, tenshin og kaiten – et sammendrag av første del av nanbudoundervisningen.

I den andre enden av veien fører Nynorsk Wikipedia spesialkataene opp først ved svart belte: én valgfri spesialkata holder for å få det. Nanbudo Sakuras program fører opp Ikkyoku som den ene høyere kataen fra brunt til svart belte, og legger Sanpo Sho og Seienchin til ved 2. dan.

Historie

Ananko og Jiin var de to første kataene den unge Nanbu lærte bort da han bygde opp sankukai. Jiin er den eneste av de høyere, eller tradisjonelle, kataene som ikke er fra Naha-linjen. Navnet Ikkyoku er kanskje Nanbus ordspill, ikkyo, første prinsipp, og ku, universet, for en kata som bærer skolens grunnprinsipper.