Tenshin jodan uke

Slik gjør du det

Begynn med blokken alene, sakte, med hoften i arbeid og den andre armen aktiv i stedet for å henge, alltid i en sirkel, og tenk på den som en blokk som stanser slaget som kommer. Så unnvikelsen, med armene avslappet og blikket framover: det fremre beinet er bøyd som en bue og det bakre strakt som en pil, og foten som flyttes først, blir den fremre. Blokken kommer rett etter unnvikelsen, og så svaret, tsuki og kontroll. Jodan uke kan også brukes uten unnvikelse, og da er det hoftearbeidet som teller mest.

Sirkelen går under først og ender over: se for deg en ball foran deg, og armene går under den og kommer opp over den. Den starter lavt for å ende høyt, mot et slag, og er tenshin gedan barai snudd andre veien. Én sirkelbevegelse, som starter, øker, bremser og kommer fram én gang, går fortere enn to rette bevegelser etter hverandre, og det er grunnen til sirkelen. Hele bevegelsen rommer mer enn armene: hele kroppen flytter seg til siden, hoften trekkes tilbake for å slippe angrepet forbi, håndleddene vrir seg, albuen holdes inne og håndleddet knekkes for å dekke godt, og den ene armen stanser tidligere enn den andre.

Slik øver du på den

Bevegelsen er vanskelig å gjøre godt, særlig å få armene og forflytningen til å gå sammen, og bruken er ikke opplagt, særlig for barn. Derfor læres den i trinn, fra det enkleste til det vanskeligste, etter hvem som lærer. For nybegynnere, særlig barn, går unnvikelsen rettlinjet på to takter: fremre bein flyttes og begge armene spennes, så går bakre bein til zenkutsu dachi og blokken kommer. Sirkelen i jodan uke kan deles opp på samme måte, slik Doshu viste den, på tre takter – ichi, ni, san – og så bare gjøres fortere til sirkelen kommer fram. Først da går den over til arbeid med en makker.

En god rekkefølge er blokken sakte på hver side, så vekselvis; unnvikelsen alene, så med blokken; så med svaret; så i kihon, med et skritt fram for hver blokk; og til slutt uten unnvikelse. Den kan også øves alene, på linje og uten motstander, i to former: «slide» til venstre, blokk mot nanbu tsuki, snu – eller det samme med en slide til høyre. Man starter med venstre ben foran, snur og gjør så teknikken med høyre ben foran.

Den vanligste feilen hos nybegynnere er en snarvei: å skjære gjennom ballen på en rett diagonal, med et unødig stopp, og å gå tilbake samme vei.

Lærere bygger sirkelen på ulike måter. Noen deler den opp i takter og gjør den fortere til sirkelen kommer fram. Andre holder den hel fra første stund, regner et stopp midt i som feilen, og lærer den med en ball: en ekte ball holdt ved siden av hendene til nybegynneren i garde, så en usynlig ball mellom lærerens hender, så en som svever av seg selv, til bildet ikke trengs lenger. Kommer feilen tilbake, kommer ballen fram igjen en stund. Arbeidet er langt og krevende.

En øvelse fra Nanbu selv, som læreren i Sabiñánigo hadde trent med ham førti år før denne leksjonen fra 2020, begynner i seiza: blokken i tre tellinger, hendene ned mot lårene, armene ut til siden, blokken, først langsomt, så fortere, og til slutt uten stoppet ved lårene. Den som synes seiza er vanskelig, kan sitte med beina i kors eller stå. Stående øves unnvikelsen først for seg: venstre fot fram og hendene nede, se for deg et angrep i en rett linje, og flytt venstre fot og så høyre ut på en diagonal, 45 grader på angrepslinjen, med rett rygg og blikket langs diagonalen. Så kommer blokken til fra garden, som åpner seg idet angrepet merkes og fører det til side, og til slutt motangrepene, tsuki og shuto, som i Randori Ichi no Kata. Navnet sies før øvelsen, hver gang: slik læres den gjennom gjentakelse og øret.

Hva den er til

Sirkelen tar opp energien til tori og gjør motangrepet mulig. I skolens øvelser, som randori og kata, svarer blokken på en tsuki med en tsuki tilbake, på utsiden eller på innsiden. Unnvikelsen kommer før blokken, og den glemmes ofte i konkurranse, der man får tak i angrepet uten å ha unnveket det; hold fast ved ideen om tenshin slik den øves i randoriene.

Bunkai – anvendelsene

Den samme bevegelsen har mange anvendelser: blokk og slag; shuto uke fulgt av shuto mot halsen; en rekke som ender i et grep som tvinger motstanderen til å gi seg, ingen randori-øvelse, men en man kan se i bunkai. Det er en blokk med sine egne plasseringer, ikke én fast form, og den kan brukes til mer, et kast blant annet. Gjenta den til den sitter og kjennes, og let så videre etter anvendelsene.

I former og øvelser

I Randori Ichi no Kata lærer uke den i go no sen, og svarer på toris nanbu tsuki jodan, i noen kilder kalt oi tsuki, med tenshin jodan uke, gyaku tsuki og seiryuto uchi. Randori Ni no Kata øves også i sen no sen, med den beskyttede unnvikelsen, tenshin jodan uke, og sparket gjort samtidig. Randori Ichi er der de grunnleggende unnvikelsene læres – jodan uke, gedan barai og mawashi uke – og de brukes i alle randoriene som følger.

Historie

De to tenshin-blokkene er eldre enn nanbudo. En bok Nanbu ga ut i 1973, begynnelsen på hans egen forskning, viser allerede datidens tenshin jodan uke og tenshin gedan barai, mens de to karatebøkene han ga ut samme år har unnvikelser, men ennå ikke disse to.

Bakgrunn og filosofi

Tenshin jodan uke og tenshin gedan barai er to av de grunnleggende teknikkene i nanbudo, og hver nanbudoka må lære dem. Navnene til tross har de lite med jodan uke og gedan barai i karate å gjøre: de gjøres som en unnvikelse, med en forflytning ut av angrepets linje, og de er sirkulære.