Zenkutsu dachi

Slik gjør du det

Det fremre beinet er bøyd med kneet på linje med tærne, det bakre helt rett med foten vridd omtrent 45 grader utover, og beina står en skulderbredde fra hverandre ved hoftene. Ryggen er helt rett og blikket framover. Vekten ligger 60 prosent på det fremre beinet og 40 på det bakre. I nanbudo står man litt høyere i den enn i enkelte karatestiler.

Utfallet er hoftebredt. Den fremre foten peker rett fram, målt etter ytterkanten, mens den bakre foten lukkes inn for å gi fraspark. Det bakre beinet holdes vanligvis helt strakt; noen holder det bare halvstrakt.

Stillingen har mange varianter, lavere eller høyere, bredere eller smalere, og ulike anvisninger for det fremre beinet. Hver tilpasser den til sin egen kropp; det viktigste er at det fremre kneet er bøyd.

Nøyere beskrevet står kneet over den fremre foten, hoftene er lave, og ryggen står loddrett over dem. Stillingen er to skulderbredder lang og én bred. Det bakre beinet er strakt og godt forankret i gulvet, så det låser hoften, både for å stå imot et forsvar og for å gi fart til et angrep eller et steg; den bakre foten vender mellom 15 og 45 grader ut. Knærne peker samme vei som tærne, og hofter og skuldre står på tvers av stillingens linje. Stillingen gir mye kraft framover og lite i andre retninger, og er sterk for angrep mot mål rett foran.

Stillingen kan læres fra moto dachi, med føttene parallelle og en skulderbredde fra hverandre i begge retninger: føres den bakre foten bakover, åpner den seg av seg selv utover, og når den nærmer seg 45 grader, står man i en naturlig zenkutsu dachi. For å gå fram føres den bakre foten opp til den andre i en halvsirkel innover, mot tyngdepunktet, og så ut igjen til riktig avstand, som en sikksakk. Kroppen skal ikke heves underveis, heller ikke bakover, og føttene stryker over gulvet, uten å hoppe og uten å slepes.

Typiske feil er hofter som løftes i forflytningen, en bakre hæl som letter, føtter som ikke står godt i gulvet, et halvbøyd bakre bein, en stilling som er for smal, for bred, for kort eller for lang, og føtter som vender feil. Løfter noe av foten seg fra gulvet, er stillingen gjort feil eller for lav for utøverens nivå. Nybegynnere skal trene lave stillinger og viderekomne naturlige. I ju randori kan stillingen gjøres litt kortere, men i kihon og kata skal den holdes i sine faste mål.

Det finnes to varianter. I hanmi zenkutsu dachi er hoftene åpnet 45 grader mot det bakre beinet, som gir hoften vei å gå for et gyaku tsuki; i gyaku hanmi zenkutsu dachi er de vridd inn mot det fremre beinet, som gir et lite rom for å starte et gyaku uchi uke. Noen regner dem bare som mellomstillinger i en teknikk.

I former og øvelser

I Randori Tori går man inn i stillingen fra heiko dachi ved å føre venstre fot fram, og tar kamae der; det fremre beinet er da bøyd 90 grader og det bakre helt strakt. Etter siste angrep går man tilbake til kamae og derfra til heiko dachi. Verdensforbundets første DVD med grunnteknikker har et kapittel kalt Jodan Uke in Zenkutsu Dachi Kamae, og stillingen er en av de fire grunnstillingene i Ki Nanbu Taiso, brukt blant annet i Nami, bølgen.

Som gard er stillingen grunnleggende i nanbudo, i kihon, i randori og i kata, blant dem Ikkyoku og Seipai. Kihon dachi er en liten zenkutsu dachi, den man naturlig går inn i under kamp.

Stillingen følger eleven gjennom læringen: i kihon øver man å gå fram og tilbake i den, og i shihotai-kataene, som den nye eleven lærer nesten med en gang, går man inn i den fra en hilse- eller oppstillingsstilling og vender fra den til en annen. I Nanbu Shodan, den første grunnkataen, kommer den omtrent tjuefire ganger. I konkurranse er en unnvikelse og et motangrep uten riktig stilling en feil, og konkurransereglene nevner zenkutsu dachi i Randori Ichi no Kata som et eksempel.

Historie

Zenkutsu dachi er en grunnstilling i nesten alle kampkunster, der lengden varierer fra kunst til kunst og mellom skoler. Før i tiden ble den gjort lengre, med vekten 7:3 og iblant 8:2 i kihon, for styrke i beina og for farten når den så ble kortet inn igjen til kamp, før 6:4 ble den formen som gjaldt.