Randori Tori

Slik øver du på den

Rekka kan gås alene eller med en makker foran, og begge sider trenes, høyre og venstre. Etter hvert som utøveren lærer de ulike randoriene, kommer kihon inn: angrepene kan gjøres på den siden man vil, og med fri bevegelse som går ut av den rette linja.

Navnet kommer først, hver gang, ropt med holdning og besluttsomhet, og først da går venstre fot fram. I heiko dachi peker føttene rett fram, ikke utover; i garden er det fremre beinet godt bøyd og det bakre strakt. Gjennom mae geri blir garden stående oppe. Å trene alene er annerledes, men nanbudo er en kunst i å tilpasse seg omstendighetene: randoriet kan gås alene, sett for seg i tankene, på akkurat samme måte.

Hva den er til

Hensikten er å lære grunnangrepene på begge sider og samtidig bli fortrolig med de grunnleggende forflytningene fram, tilbake og rundt.

I former og øvelser

Nanbudo Sakuras renraku waza begynner med de tre første angrepstypene i Randori Tori og slutter med forsvarene fra Randori Ichi no Kata. Øvelsen kalles Nanbu Randori Tori, vanligvis Randori Tori og i nyere tid Chokusen Randori Tori, og hører til arbeidet som i større eller mindre grad henger sammen med Nanbudos kombinasjoner. Verdensforbundets DVD om grunnteknikkene viser den under navnet Chokusen Randori Tori, 直線乱取取り, og under samme navn regnes den blant renzokuwaza.

Historie

Randoriet er eldre enn Nanbudo: de sju første laget Nanbu i sankukai, karatestilen han laget først. Da han skapte Nanbudo i 1978, beholdt han den samme ideen om randori, tilpasset de sju første og utvidet dem med tiden til rundt hundre.

Bakgrunn og filosofi

Hvert av de sju angrepene svarer til én av Nanbudos sju krefter, nanatsu no chikara, i den rekkefølgen de resiteres ved avslutningen av treningen: tai ryoku, tan ryoku, handan ryoku, danko ryoku, sei ryoku, no ryoku og seimei ryoku.